Jenta kom 22 juli

Ja endelig kom prinsessa vår, kl 15.32. Då hadde eg hatt musesmå rier fra 04.30 og fram til 14.45. Jordmor Beathe synst det gjekk unormalt tregt for å være meg, så det vart bestemt å ta vatnet. Det var en god idé for plutselig datt hode i posisjon og riene satte i gang for fullt, ai ai ai! Tre kvarter etter var ho ute, helt surrealistisk og veldig fantastisk! Torgeir jobba ilag med jordmor så vi trengte ikkje ekstra mannskap før ho var nesten ute, han var kjempeflink!!! Atter en gang klarte eg det uten noke smertedempande og atter en gang lurte eg på ka i h.... eg hadde funne på. Det er en gåte! Om det blir fleire? Tja, eg gløymer nok sikkert smertene denne gangen også! Lisjetrollet er voldsomt sugevillig, så no er det au au perioden for meg... I mårå skal vi heim til gutane! Aaron er voldsomt opptatt av bibbien, men kunne nok helst tenkt seg å ha meg aleine.. Helsing mor til to og snuppeline med masse mørkt hår!

klimpre... klimpre

Sånn går no dagane!
Opp i all elendigheta med venting, er det EN svært positiv ting, i dag kom min kjære jordmor tilbake fra 4 vekers ferie, og i morgen tidlig får ho en telefon fra meg... då er ho nemlig i Naustdal og har kontordag, så der kjem eg, enda vi var nesten bombesikre på at eg hadde født innen ho kom tilbake. Der kan eg sjå! OM det blir barn nr 3 en gang i framtida, skal eg belage meg på to vekers overtid, basta!!! No har eg gått og venta sidan eg var på sjukehuset med falske rier den 8 juni, himmel det er ei stund sia.... EG ER SÅ LEI..............!!!!

Feriedagane!

Det blir ikkje dei heilt store sprella når ho mor er meir immobil enn mobil for tida...

Godt er det å reise til mommo og besten på bruland. Der har blåbæra blitt blå i bakhagen, og det var veldig kjekt å plukke opp i en kopp.
Eg fekk ta meg en tur inni "gasjen" til besten og inn tok eg med meg ei bøtte med sand og vatn... Kan ikkje heilt skjønne koffor besten følger meg og bøtta ut igjen, eg tømte kun litt på golvet og satte deretter bøtta på hovudet...
Jaja besten, gå opp på verandaren du, eg tar meg en ny tur i sandkassa og fyller opp bøtta mi med sand.
Etterpå gikk eg med mormor i hagen og raka... her må det arbeidast! Kor mamma er hen? Ho ligger på sofaen på verandaren, at det går an!

Veke 39...

Eg er veldig klar no altså, det er ikkje plass til høgare magemål på helsekortet mitt. Rier, velkomne skal dåkke være (kan ikkje fatte at eg akkuratt satte det på trykk) eg har angra meg i samme sekund som dei kjem, you bet!

Sia sist

Tida går fort, sjølv i denne VENTETIDA!
Sia sist har eg hatt bursdag (bilde 1 og 2) alderen øker frå år til år... Ingen himla stor feiring som vanlig, akkuratt slik eg liker det, men veldig hyggelig med så mange sms og telefonhilsninger, syntes det var ekstra mange i år, og ikkje minst heile 5 blomsterhilsninger, perfekt for "flowergirlen" meg.

Annette har vært på besøk fra mandag til torsdag (bilde 3) og det var VELDIG kjærkomment. Oslodama tok over husmorrollen i huset og bidrog til mange kryss på min kjedelige "things to do" liste. Utenom det var det kjekt å få tatt igjen masse prating!!! Aaron fikk selvfølgelig også masse leik og moro, så no har eg blant anna problem med å holde han unna sølepytter... say no more!

Det største happeningen for Aaron sia sist har vel vært det at Torgeir har ny traktor heime på prøve (bilde 4 og 5), og der har poden eget sete med sele på. Det var sånn en stas at første prøvetur så sovna han... klokka var riktignok etter 18 på kvelden. I ettertid har han holdt seg veldig våken og klar... så klar at i går når ho mor skulle prøvesitte det svære monsteret og han satt ved sidan av, så poengterte han at nøkkelen ikkje stod i traktoren. Eg og mitt kloke hode sa at han og Torgeir skulle køyre etterpå når nøkkelen var der. Poden går dermed fra redskapshuset og over gårdsplassen, inn hoveddøra, henter nøkkelen i vinduskarmen, går ut igjen, lukker døra, og kjem tilbake til traktoren med nøkkelen. En sånn sjarmetappe fortjente selvfølgelig en rundtur med Massey'en.

Og enda venter eg, bikker veke 39 på torsdag, så det må vel snart skje noke. Tenk at lisjeguten vår snart skal bli storebror (bilde 6).

Still waiting!

Det er fortsatt ingen familieforøkelse, og det kjem snart en oppdatering av bloggen. For tida er eg velsigna med besøk fra Annette som hjelper meg i heimen, for en luksus! Sitat Line: "Eg trur eg gifter meg med deg istede". Annette: "ok".