Eg må sei at eg gleder meg allerede til høsten, fordi eg kan snu livsstilen igjen på alle måter, eg trivdes veldig med mykje trening og ete sunt, men ikkje fanatisk kosthold. Som eg har sagt før, så fekk eg umåtelig mykje energi.. noke eg ikkje kan skryte av i dag...
Etter permisjonen må treningsrommet i kjellaren vår være klar, for det er helt klart at den største utfordringen ligger i å få trent når man sjonglerer mellom jobb og barn. I tillegg bur eg ikkje akkurat sentralt når det gjelder treningssentre, og det er ingen hemmelighet at det er meg som er mest i huset etter at ungane har gått til køys. For meg er trening alfa og omega, ellers legger eg på meg, dessuten holder den ryggen min i sjakk, kort sagt trening betyr livskvalitet!
Eg skal framover ha det litt moro med å legge ut bilder av meg og magen, ikkje kun fra denne graviditet, men sammenligne med nr. 1 og 2. Eg har heldigvis tatt litt bilder fra alle svangerskapa, veldig kjekt å ha som minner. Aaron har blitt så stor no at han synst det er fasinerande å sjå bilder av at eg hadde han inne i magen. Sitat: "Mamma, har du virkelig tenkt å få sååå stor mage igjen?" Faren er nok stor for det ja.
Nedenfor følger bilder av magen i ca veke 11, først fra nr. 3 og så med nr. 2 (altså Emily). Magen har dei to siste gangane komt veldig kjapt på meg, i tillegg er eg veldig svai i ryggen...

Sjekk hårfargen.... ai ai
















































