Eg har fått lita tid til å blogge i det siste, slik er det med sommaren, men fortvil ikkje, det kjem innlegg jevnt og trutt og til høsten har eg nok bedre tid.. Eg har ikkje hanka tak i bildene fra mamma enda, men her er fotografbilde fra "handtrykket mitt". Her tar eg dekan Asbjørn Strandbakken i hånda, første og siste gang, hehe! For dei som er kjent i jussens verden veit at Strandbakken ikkje er til å spøke med...
Litt meir om kvelden:
Altså, det holdt på å gå riktig gale. Eg som ellers er en kontrollfreak var litt for avslappa ved denne anledningen. Eg hadde lagt inn på mobilen min at arrangementet starta kl. 18, og tenkte litt på i etterkant at eg skulle ha sjekka for sikkerhets skyld. Vi var på fakultetet 17.30 for å være tidlig ute. Etter litt virring og full forvirring koffor det ikkje var fleire der konstanterte vi at det hadde BEGYNT.
ANGST! Alt foregikk i auditorium 1, den største forelesningssalen på fakultetet (som en stor kinosal). Eg gikk inn eine døra og vifta foreldra mine og Torgeir bort til ei anna dør. Heldige meg, som skulle sitte i lag med dei andre kandidatane nesten helt framme fant en ledig plass HELT ytterst. I tillegg var det to knehaner som hadde et musikkinnslag som bråkte fælt slik at det tok vekk oppmerksomheten litt... Men i etterkant var eg veldig glad for endel ting. 1. Eg var ikkje så sein at eg gikk glipp av kandidatløftet, DET hadde vært krise. 2. Eg gikk kun glipp av talen til en finsk ambassadør (det overlever eg). 3. Det var ei jente som mista koppen sin etter handtrykket og medan ho stod foran alle sammen (eg hadde dødd). 4. Det var ei jente som ikkje vart ropt opp i det heile tatt av kandidatane, og måtte gå fram og presentere seg sjølv (pinlig). Dermed var det ikkje så ille å komme for seint alikavel. Etterpå vart det musserande og fingermat og litt fotografering på rød løpar. Etterpå der igjen gikk vi på Escalon og spiste deilig tapas. En fortreffelig kveld!
