Då har det starta...

Etter en høst i fjor og en vinter med ekstremt lite sjukdom, kan eg no informere om at vi starter allerede i september berre for å ha gjort det... Og at eg skulle bli sjuk også var ikkje helt etter planen. Jaja eg overlever!

En fantastisk høst er over

Ja eg trur dessverre det er sant. Du verden så heldige vi har vært. Etter skule og barnehage har starta har eg benytta kvar ledige anledning til å komme meg ut. Då får hus være hus, og det ser ut deretter...

Her er bilder fra Hyvatnet på onsdag. Aaron har fri frå skulen då, så eg og mor til Torje + Isaac i bæremeis hadde en suveren tur.

Nyfødt-fotografering av Emilian

Eg har fått fotografere Emilian som bitteliten, det var veldig veldig koselig. Samstundes fikk vi tatt nokre bilder av mamma Metten og pappa Ørjan med lillepus. Emilian er allerede en liten luring og hadde ikkje tenkt og sovne så tungt at eg fikk dandere han akkurat slik eg ville. Men det tyder på at han veit ka han vil, og det er bra. Likevel vart det mange søte bilder med og uten smokk, for du verden for et smokketak det var på den gutten, eg er imponert! Bildene skal mamma & pappa få bestemme over, så eg kringkaster dei nok ikkje her. Et par bilder av søte små tottelotter viser eg imidlertid fram. Veit ikkje om eg skal sei at alle babyer er like søte (høyrest eg fæl ut no?), men Emilian er søt, KJEMPESØT!

Isaac 8 mnd

Kor blir den berømte tida av? Snuskebassen til mor er jo så stoooooor!

Isabel - stor jente

Det går fint med Isabel i barnehagen. Eg har brukt lang tid på tilvenning og fortsatt har ikkje verken ho eller Emily fulle dager. Det merkast i slutten av veka at ho er sliten, så eg tenker at slik vi har det no er meir eller nok framover. Veldig kjekt og sjå at ho knytter band til dei voksne. Likeså er det artig å komme og hente ho, og så har ho fått komme opp på leikesida til Emily. Dei krangler begge to om å være sjølvstendige... og det blir vel fleire diskusjonar opp gjennom åra kan eg tenke meg...

Korleis har man det?

Det er mykje som foregår i verden, og mykje som foregår rett rundt hjørnet. Aller mest foregår det vel i sitt eget hus, for det er det en merker mest. En skal starte først i sin egen heim og ta vare på dei som er der. En kommentar eg hørte var noken som mente at alle andre bør seile sin egen sjø, kun familie burde prioriterast, en har meir eller nok med den. Tjaaa på en måte er det jo sant, og det er ingen vits i å ta vare på alle andre og la sin egen familie gå for lut og kaldt vatn. Men eg blir rett og slett trist dersom eg føler eg skulle ha vært meir til stede for andre som treng det, men så er det vanskelig pga tidsklemma. Helst skulle en ha vært tilgjengelig for alt og alle i sin krets, men det funker jo ikkje. For min del gjelder det ihvertfall å prøve fange opp om mine nærmaste virkelig har det bra. Har det gått meg helt hus forbi at stemningen er laber hos noken føler eg meg som en dårlig venn, og det skjer det dessverre!

 Type "eg har det heeeelt fint" når det motsatte skinner igjennom er håpløst. Men vil ikkje noken ha omtanke så er det berre å gå galant videre. Gi din omtanke til noken som treng det, om det er en lang eller kort oppmuntring/trøst så samma det, du har brydd deg om noken som trenger det!! Og neste gang kan det være du som trenger at noken ser at du treng en piff! Vi er berre mennesker heile gjengen.

BABYSHOWER

I midten av august arrangerte eg babyshower for Metten min. Det var ei temmelig overraska jente som ikkje skjønte nokonting når en heil gjeng med kvinnfolk hadde inntatt boligen hennar. Der hadde vi på forhånd pynta bord og tatt med masse god mat. Alle som deltok var veldig hjelpsomme og sammen klarte vi å få til en kjempekoselig kveld for Tove Mette.