
Det nærmer seg eksamen, og eg er 1000 ganger meir på tuppa i kvardagen enn ellers. Små problemer blir til store, og eg må puste djupt og telle til ti for å beholde fatningen. Tida går så fort, og det er så få timer å lese på..
Morgenen i dag var overhodet ikkje planlagt, og attpåtil uten kaffi i kroppen...
Planen var å få lest litt i dag etter at ungane var komt i barnehagen, for i mårå er det jobb og helgane = får ikkje gjort den ting!!!
I går kl 15, fikk eg beskjed om at Emily mest sannsynlig hadde augebetennelse som måtte behandlast.. men då var det jo for seint å reise på legekontoret. Planen var dermed å få det gjort før ungane vart levert 09-09.30 i barnehagen.
Ka skjer?
Alle sov som steiner i dag (og eg hadde vært på bading i går kveld og sov kjempetungt)til 09.00!!!
Eg heiv meg på telefonen til legekontoret og fikk beskjed om å være der 09.30 (gulp). Ungane dusja i går kveld, så eg formelig tvang på dei kle, smurte skiver og fylte flasker med eplejuice (FY!!), slik at dei kunne ete frukost i bilen. Putta dei i seta og ringte på vei nedover til barnehagen om at vi vart seine i dag. Hadde ikkje tid til å avlevere Aaron i barnehagen først, så han måtte bli med på lasset. Heldigvis er Aaron nesten alltid et prakteksemplar i det offentlige, så han tok på seg oppgava med å kjefte på Emily fordi ho ikkje satt i ro på legekontoret... For det vart jo venting, men omsider kom legedama Frida og vi fikk resept. Normalt pleier dei å ha Kloramfenikol dråper på legekontoret, men no var dei tomme. ERGO måtte vi køyre til Førde for å hente ut resepten på apoteket. Avgårde Kåre med begge inn på handelshuset, selvfølgelig igjen lang venting..... Emily utolmodig og var opptatt med å prøve og bite igjennom visa-kortet mitt...
Etterpå måtte eg handle et par ting på Spar, slik at Aaron i det minste fikk med seg en god morgen yogurt (FY IGJEN) i barnehagen, til ettermiddagsmat. Då hadde eg nemlig innsett at Emily måtte nok bli heime i dag, slik at vi fekk skikk på augene, i barnehagen er dei nemlig veldig sære på det med å gi "medisin" til ungane. I tillegg hadde eg klart å gløyme støvlane til Emily, og måtte dermed ha reist heim igjen for å hente dei først... himmel. Lang historie kort.. hadde tenkt å handle middag på Spar, men Emily var så opptatt av å klatre ut av handlevogna heile tida at eg fant ut at her var det berre å gjere kort prosess, nemlig komme seg heimover.
Avleverte Aaron i barnehagen, som fortsatt var snill som et lys, og var veldig klar for litt leiking. Etter vi kom heim, gjett ka det første eg gjorde? Sette på kaffi ja, det var livredning før humøret mitt surna helt.
Og Emily..? Ja ho har vært som ei sol etter vi kom heim, synger og babler, leiker og smiler. Men når vi skal noke i det offentlige, der det kunne være greit at ho samarbeida litt... nei DET passer ikkje. Eg tar meg i å lengte etter at ho passerer 2,5 år....Du verden så mykje enklare dei er.
Så no har eg fått gjort masse kontorarbeid (utenom lesing sjølvsagt) medan Emily stuller rundt. I tillegg såg vi litt på Kate & Jon + eight... dokumentaren om dei som har 8 barn, og finner straks ut at eg har det ikkje så verst alikavel. Uansett er det neppe lurt å reise ut av huset før eg får morgenkaffien min, det kan bli fatalt..