Først og fremst:
Beklager at eg har blogga så lite. Det dreier seg rett og slett om at det er travelt for tida.
Dermed overskrifta: definisjon på lykke. Kva er lykke? Kan vi gå rundt og kalle oss lykkelige? Ja eg håper no det. Men ikkje heile tida. Eg seier ofte: vi veit ikkje kva lykke er uten at vi har kjent på det å være ulykkelig. Du må finne di eiga lykke, ikkje andre si. Det som gjer andre lykkelige, er ikkje sikkert det som gjer deg lykkelig. Ikkje tru at alle andre har det så mykje bedre. Sosiale medier er med på å bygge opp et inntrykk av at de fleste har det så kjempeflott støtt og stadig. Dei fleste som leser bloggen min kjenner meg også personlig, og veit at i heimen min er det opp og nedturer som hos alle andre. Nokre er opptatt av å blogge om alt stresset i kvardagen, for å skape en motsetning til rosablogger eller lykkeblogger. Eg synst ikkje noke om det, eg hadde blitt himla negativ inni meg om eg skulle blogge om alt rotet rundt meg... Det er mykje bedre å rydde det opp, enn å blogge om det. Og ja, det kan være grunnen til at det blir lite blogging innimellom. EG blir nemlig lykkelig av å få rydda opp så ofte eg kan, få ting i system og føle at eg har hovudet over vatnet. Innimellom kræsjlander man litt, men man veit at man klarer å overvinne klehaugen i vaskekjellaren, oppvasken på kjøkkenet og leikehaugane i stuene - tilslutt.
Det er kvardagens øyeblikk som gir meg glede. Når ungane har det kjekt i lag, det er ingenting som er bedre enn det. Det å sjå fire små vekse opp i lag og få et søskenforhold er helt spesielt. Og når dei krangler og holder et fæla lurveleven, ja då kan eg bli temmelig irritert og ønske dei dit peppern gror, men det er normalt, det er sånn det skal være - opp og nedturer. I botnen finst kjærligheten, kjærligheten til ungane og kjærligheten mellom foreldrene. Når den er sterk og urokkelig er familien samla på beste måte. Då kan det være litt blest og uvær innimellom, men mest solskinn... For meg er dette lykke, en familie.. For andre er det helt andre ting som betyr noke. Alle må finne sin egen plattform.
Det viktigaste er at vi har det godt i vår egen heim, og at vi respekterer andre rundt oss, at vi viser omsorg for andre og kan vise empati. Alt for mange surmuler over bagateller, og alt for mange lager ei fjør til ti høns. Vi har fått utdelt et liv, ta det og bruk det, lev det og lev godt.
 |
| Gleden over storesøsken og gleden over en baby. |
 |
| Dei to minste som oppretter en kontakt.. |
 |
| Vår bestemte frøken som ikkje alltid vil det vi vil... og det er slik det skal være. |
 |
| Tre suppevåte barn som har vært ute i regneværet. Av med alle kle og inn under teppe. Ubetalelig. |
